Ungdom i dag spiser for mye sukker

Tekst: Elisabeth

Å spise til alle faste måltider er en viktig del av et sunt kosthold. Barn og ungdom som hopper over måltider, har et dårligere kosthold med høyere innhold av fett og sukker, og lavere innhold av de fleste vitaminer og mineraler enn de som har regelmessige måltider. Frokost og lunsj er måltidene som oftest droppes. For elever som ikke har et tilbud om mat på skolen og heller ikke har med seg matpakke hjemmefra er det grunn til å anta at kjøp av næringsfattig, men energitett mat på bensinstasjoner og kiosker forekommer hyppig.Høyt sukkerinntak
Sukkerforbruket blant ungdom har økt fra 12-13 prosent til 18-19 prosent av energiinntaket fra 1993 til 2000, mens det anbefales at maksimalt 10 prosent av energiinntaket kommer fra sukker.  Det økende sukkerforbruket skriver seg først og fremst fra brus- og saftdrikking og søtsaker.

Lite frukt og grønnsaker
Et annet viktig trekk ved barn og ungdoms kosthold, er at det inneholder for lite frukt og grønnsaker. Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at alle spiser 5 om dagen, 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt. Om lag 10% av den voksne befolkningen spiser 5 om dagen. Blant barn og ungdom er nivået enda lavere. Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker kan redusere risikoen for utvikling av en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og diabetes. Undersøkelser viser at skoleelever spiser mer frukt og grønnsaker dersom det er tilgjengelig på skolen, enten gratis eller gjennom abonnementsordning.

Skolemåltidet
Skoleelever tilbringer opp til åtte timer på skolen hver dag. Elevene trenger minst ett skikkelig måltid i løpet av skoledagen av ernærings-, helse- og trivselsmessige årsaker.

Skolemåltidet spiller også en viktig rolle når det gjelder å utvikle elevenes sosiale kompetanse, og har en betydelig miljøskapende verdi. Skolemåltidet kan  være et element i arbeidet for å forebygge problematferd og mobbing. All erfaringsbasert kunnskap tilsier at det er en sammenheng mellom skolemåltid og læring. Stadig flere skoler rapporterer om hvordan et bedre organisert skolemåltid bidrar til roligere undervisningsmiljø og mer konsentrerte elever.

Sosial- og helsedirektoratets anbefalte retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole
Retningslinjene bygger på at elevene har med seg matpakke og at skolen tilbyr melk, frukt, grønnsaker og mat til dem som ikke har med seg matpakke hjemmefra:

Skolene bør tilby elevene minimum 20 minutters matpause, fullt tilsyn i matpausen i 1.-4.klasse, frukt og grønnsaker, mager melk/lettmelk, kantine eller matbod på ungdomstrinnet, tilgang på kaldt drikkevann, et trivelig spisemiljø.

Skolene bør ikke tilby elevene:
Brus og saft, potetgull, snacks og godteri.
Kaker, vafler og boller til daglig.